torsdag 19. februar 2009

Kap. 18 - Nye medium og globale perspektiv (2000-...)

1 Når kom de første norske avisene med Internett-utgaver?
  Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i internett-utgaver. I første omgang fikk de nye webavisene lite å si for papiravisene, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene VG og Dagbladet store fall i opplaget 

2 Hvilke medietilbud er spesielt retta mot de største minoritetsgruppene i Norge?
  Satellitt TV gir stor variasjon og mange valgmuligheter, som gjør at man kan velge hva man vil se på, og få tilgang til sendinger som er på ens eget språk. Internett gjør det også mulig å holde kontakt med andre i kulturfellesskapet, fordi det ikke finnes avgrensninger på hva man kan besøke og ikke. Dette gjør at man stort sett til enhver tid kan nå noe av sitt eget, tross geografiske avstander

Kap. 17 - Monopoloppløsning og nye aktører (1980-2000)

1 Hva mener vi med mediepolitikk?
  Mediepolitikk handler om hvem som skal styre medieutviklinga. Om det skal være de i eier media, de som jobber med det, de som bruker det eller politikerne 

2 Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet ble avslutta i 1981?
  Nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnettet, var de første som fikk lov. Flere og flere nærradioer dukket opp, og dette ble populært – og flere organisasjoner og foreninger delte samme frekvensen. Dette skapte en variasjon på programmene, og det skjedde ofte at ulike programmer avløste hverandre

3 Hva mener vi med kommersialisering?
Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg 

4 Hva ligger i begrepet duopol?
Duopol er et marked der det bare finnes to aktører. I kringkastningssammenheng bruker man begrepet om konkurransen mellom to kringkastingssystemer 

5 Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Eierkonsentrasjon betyr at det var noen eiere som fikk større kontroll over store deler av avismarkedet. Altså langt større kontroll enn de fleste andre


Kap. 16 - Tv i medielandskapet (1960-1980)

1 Når starta NRK med faste tv-sendinger?
I 1960 ble det slutt på prøvesendingene som hadde foregått siden 1954, og norsk fjernsyn ble offisielt åpnet med en høytidelig seremoni

2 Hvordan ble pressa påvirka av tv?
Tv kunne reklamere reklamere og lignende for å få bedre økonom. Dette gjorde at avisene hadde annonser, og det hjalp ikke bare å ha vanlige lesere – de måtte ha lesere som var attraktive for annonsøren. Mange aviser gikk også over til tabloidformat, slik at de skulle bli mer leservennlige, og trykkvaliteten ble økt. De strakk seg til og med så langt at de samarbeida med tv’n med tv-program over kommende programmer. Kjendisjournalistikken ble også startet, noe som trakk lesere

3 Hvilken rolle spilte tv for hvordan offentligheten utvikla seg?
  Tonen i programmene ble gradvis mer uformell enn den tidligere hadde vært, noe som påvirk offentligheten. Folk var ikke særlig kritiske og trodde på det som ble sett på tv. Programmene som ble sendt var ofte politikk-relaterte, noe som forårsaket at noen ble mer opptatt av politikk enn de ville blitt uten påvirkningen fra tv-en

Kap. 15 - Media i krig og fred (1940-1960)

1 Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
  Vi fikk sensur, og aviser, radio og film ble gjort om til propagandakanaler. Dette gjorde at man ikke kunne stole på det som ble formidlet i media
  Noen følger av dette var at folket opprettet illegale aviser, som i begynnelsen fungerte som meningsorganer som skulle stimulere motstanden mot okkupasjonsmakta

2 Hvilke medium etablerte okkupasjonsmakta?
  Lydfilmavisen ble satt i gang av okkupasjonsmakta. Her proppet man folket fullt av nyhetspropaganda, og etter hvert ble det montert egne høyttaleranlegg i mange byer. Plakater ble også brukt

3 Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstida?
  Filmene hadde amatører i hovedrollene, og alle opptakene skjedde utenfor studio. Det var mange forskjellige filmer som ble produsert, og svært mange av dem var okkupasjonsdramaer og komedier, og det var også noen såkalte husmor-filmer, hvor kjønnsrollemønsteret ble problematisert. Etter hvert fikk man også barnefilmer. De fleste husker nok Ivo Caprino sine kjente barnefilmer, som ble spilt av dukker. Dokumentarfilmer ble også produsert, disse viste alt fra tilbakeblikk på krigen til OL i Oslo

4 Hvilke medium hadde storhetstida si i 1950-årene?
Ukepressen, radio, film og pressen generelt var de største 

Kap. 14 - Mediene mellom krigene (1920-1940)

1 Hva fastsatte kringkastingsloven?
  Kringkastingsloven ble bestemt for at radioen skulle bli et offentlig monopol, og radioen skulle bli regulert gjennom denne loven. Loven ble etablert i 1933, under navnet Norsk Rikskringkasting

2 Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
  De fleste kom fra utlandet, rundt halvparten fra USA
  Første norske spillefilm het ”Fiskerlivets farer” og var trolig laga i 1906
  I årene som fulgte ble det lagd en håndfull lengre spillefilmer
- Handlinga i disse filmene var laust sammensatt og det filmatiske var lite utvikla 
- Den første norske lydfilmen kom i 1931
- Det ble nå mindre bonderomantikk og mer fokus på samtida 

3 Hva var årsaken til at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstida?
  De fleste avisene var partiaviser, og de var også kjernen i den politiske meningsutvekslinga. Denne meningsutvekslingen var svært viktig for partiene og ble også en sentral del av offentligheten, derfor var de veldig opptatte av å opprettholde dette. Derfor ga de forskjellige partiene politisk støtte til avisene, som antakeligvis reddet halvparten av partiavisene fra nedleggelse

Kap. 11 - Avisene og offentligheten

1 Hva er ytringsfrihet?
  Ytringsfrihet er retten fritt til å gi uttrykk for meninger ompolitikk, religion, moral og andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer

2 Hvem ga ut de første avisene i Norge?
  Norske Intelligenz – Seddeler var startet av bokhandler Samuel Conrad Schwach i Christiania i 1763 som den første avisen her i landet

3Hva ligger i begrepet offentlighet?
  Et område der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskap, med mulighet til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene

Kap. 10 - Mediene før og nå

1 Hva mener vi med teknologisk determinisme?
  Når man ser utviklinga av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet

2 Hva er periodiske publikasjoner?
  Utgivinger som kommer med faste mellomrom: hver måned, uke, dag

3 Når starter norsk mediehistorie?
  Norge fikk sitt første boktrykkeri i 1643

4 Når kom de første avisene?
  De første avisene kom til Norge rundt 1700-tallet, cirka rundt 1763. Men den aller, aller første avisen som kom ut, kom i 1605