Oppgaver om opphavsrett

1 Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?

- Stjeler man en gjenstand, vil eieren lide et tap og ikke kunne bruke gjenstanden mer. Mens hvis du laster ned en film, er det opphavsmannen og hans representanter som lider et tap. Forskjellen er at opphavsmannen fremdeles vil ha åndsverket og kunne bruke det.

2 Hva er et åndsverk?

- Dem som produserer, selger og distribuerer kunst

3 Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?

- Opphavsmann er tredjeparten, dvs den som egentlig har rettighetene på produktet som blir stjålet. Den som man har kopiert fra, har fremdeles åndsverket, og vil kunne bruke det

4 Hva menes med kopiering til privat bruk?

- Å kopiere til privat bruk vil si å kopiere noe du har kjøpt for å bruke det selv på for eksempel en mp3-spiller eller iPod

5 Hva er sitatrett?

- En avgrensing av opphavsretten som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først

6 Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?

- Vernetid er en regel som sier hvor lenge opphavsretten varer etter opphavsmannens død. I Norge er vernetiden 70 år

7 Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?

- I stedet for å spørre forfatteren eller forlaget om lov til å kopiere en tekst hver gang, finnes det en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen - avtalelisens. På skolene brukes det Kopinor, som gjør det mulig å kopiere bøker på skolen.

8 Hva er DRM?

- Digital Rights Management (DRM) er en elektronisk rettighetsbeskyttelse. Et system som skal forhindre ulovlig kopiering av blant annet musikk og filmer. Kopisperre på norsk

9 Hva er Kopinor, BONO og TONO?

- Kopinor er en organisasjon som brukes i skolen for lovlig kopiering av for eksempel bøker

- BONO er liknende avtale for lovlig kopiering av bildekunst

- TONO er avtale for lovlig kopiering av musikk

10 Hva er clara.no?

- www.clara.no er en informasjonssentral for opphavsrett og klarering.

- Nettstedet viser hvilke regler som gjelder, og hvilke tillatelser du må hente for å bruke ulike typer åndsverk

Oppgaver 23. september

1 Forklar begrepene:

- Fragmentering - Delt opp i småbiter: Det er et samfunn der hver er opptatt av sitt, henter nyheter om det de selv er interessert i, og pleier sine interesser

- Sette dagsorden: er å sørger for at saker blir tatt opp på et vis og dermed blir belyst og diskutert

- Målet med allmennkringkasting er at alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene, i motsetning til ren kommersiell kringkasting som sender programmene som gir størst reklameinntekter. Allmennkringkastere finansieres både gjennom lisens og reklame.

2 Forklar bakgrunnen for nettstedet moveon.org

Nettstedet moveon.org ble opprettet av to privatpersoner som var lei av oppstyret rundt utroskapssaken til Clinton i 1998. De startet derfor en underskriftskampanje der de krevde følgende: "Censure President Clinton and Move On to Pressing Issues Facing the nation."

Vi ser fremdeles eksempler der nettsteder opprettes pga store saker som preger media, f.eks. politisk. Det er ofte at grupper og organisasjoner som allerede eksisterer, får et nytt talerør gjennom nettet.

3 Hvorfor tror du det er mange gratis tjenester på Internett?

Gratis tjenester på Internett er god reklame for nettstedet/bedriften. Man får på den måten mange brukere, og blir mer populære. Det er mange som betaler ei nettside for å kunne ha reklamen sin på en godt synlig plass, dermed finansieres mange nettsider mye pga reklame.

4 Fortell om noen fordeler og ulemper med reklame på Internett

Det er stor fordel for eierne av reklamen, i og med at det er veldig mange som får med seg reklamen om den ligger på en populær nettside. Men igjen er det mange som syns det er veldig irriterende med reklame som hele tida er i veien på nettsida.

5 Fragmenterer du i bruken av mediene? Hva plukker du ut?

Ja, alle fragmenterer på hver sin måte i bruken av mediene. Alle leser ikke alle nyhetene, ser ikke alle tv-programmene, ser ikke alle filmene, osv. Man velger selv ut hva man er interessert i å følge med på både i aviser og på tv.

Jeg vet at jeg hopper rett til bakerste del i avisen, sporten, og kun leser andre nyheter om jeg har tid eller det er har skjedd noe i nærmiljøet.

6 Drøft denne påstanden: "Søkemotorene er de nye portvaktene"

Søkemotorer kan være de nye portvaktene fordi det er de som bestemmer hva som skal komme langt opp på listen når man søker på noe. Men samtidig kan vi betale en søkemotor for å plassere noe vi vil ha høyere på listen

7 Hva er begrunnelsen for at norsk skole legger så stor vekt på at elevene skal lære bruk av IKT?

Den viktigste grunnen til å lære IKT er det at hele verden blir mer og mer digitalisert, og for å henge med i denne utviklinga er det viktig å kunne teknikkene. Både når det gjelder Internett og annen bruk av data. Vi må også lære å være kritiske, og ikke tro på alt som står på Internett.

8 Er lærerne flink i bruken av IKT?

Jeg er ikke slem om jeg sier at det er et stort flertall av lærere som ikke kan bruke IKT i det hele tatt. De fleste har nå lært å klikke seg videre på Powerpoint de siste to-tre årene, men IKT innebærer så mye mer nyttig. Men! Det er selvfølgelig noen få som er veldig flinke med IKT, og det hjelper undervisninga veldig bra!

Repetisjonsoppgaver Kap. 3

1

En strategi er hvordan man bør planlegge en operasjon. Strategien kan bygge på fem faser: forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering

2

En kommunikasjonsstrategi er et skriftlig dokument som beskriver hvordan virksomheten skal gå fram for å oppnå det den ønsker. En slik strategi skal være så konkret som mulig, og angi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives.

En informasjonsplan er ikke like konkret og bygger på 5 ulike faser.

3

De ulike fasene i en kommunikasjonsplan er forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.

4

Forankring: Virksomheten skal ha et klart mål med strategien. Alle som arbeider der bør kjenne til målet og være involvert i prosessen.

Situasjonsanalyse: SWOT-analyse: Strenghts, Weaknesses, Opportunities and Threats. Analysen brukes for å se hvordan man kan utnytte styrkene og svakhetene, mulighetene og truslene.

Planleggingsfasen: I denne fasen blir forankringsfasen mer konkret. Hva vil vi oppnå? Hovedmål: "ønsker å bli den ledende bedriften i Norge". Delmål: ønsker å ha trofaste kunder, osv.

Hvordan man skal nå målgruppen kan det brukes en mengde ulike virkemidler på: Rikspressen, lokalpressen, løpesedler, åpne informasjonsmøter, lage brosjyrer og annonser, radio eller tv.

Gjennomføring: Man gjennomfører de aktivitetene man har planlagt.

Evalueringsfasen: Vi måler effekten av kunnskaper, holdninger eller atferd og evaluerer om målene er oppnådd.

5

Krisekommunikasjon: Når en krise oppstår, må organisasjonen ha en plan for hvordan de skal kommunisere. Dette er viktig fordi de må forholde seg til både mediene og en mengde mennesker og organisasjoner som vil ha informasjon og svar.

Repetisjonsoppgaver Kap. 1

1. Informasjon og samfunnskontakt er noe organisasjoner holder på med: organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.

2. Folk har krav på å få innsyn i hva myndighetene arbeider med, derfor er det en demokratisk plikt for de offentlige myndighetene. Mens bedrifter har mer komersielle motiver for å drive god informasjon.

3. Informasjon og samfunnskontakt framtiller sakene sine nøytralt, mens PR og markedsføring framstiller saker/produkter så positivt som mulig.

4. Omgivelser er hvem man ønsker å nå med budskapet. Omgivelsene for en organisasjon kan deles opp i ulike målgrupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper. En annen måte er å finne ut hvem som er organisasjonene interessenter.

5. Interessenter er noen som har interesser innefor et bestemt område. Interessentene kan dele opp i: normsettere, tilførere, mottakere, allierte, ad hoc-allierte. Interessegrupper er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.

6. Den offentlige mening er det som folk flest mener om en sak. Når noen snakker om at "folk" mener, er det som oftest en flertallsmening de snakker om.

7. Et PR-byrå hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon. De leverer kommunikasjonstjenester.

8. Omdømme, eller rykte, er når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter. Definisjonen på omdømme er: "Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet."

Martina Mariea Schiff 

Martina Mariea Schiff er en amerikansk country sanger og låtskriver som går under navnet Martina McBride. McBride er mest kjent for balladene om kvinner og barn. Hun er født i Medicine Lodge, Kansas i USA den 29. juli 1966. Hun gav i 2001 ut albumet Greatest Hits der sangen Concrete Angel var en av sangene. Denne sangen nådde plass nummer 5 på countrymusikkens hitlister i USA samme år. Sangen går under sjangeren country-pop og handler om ei lita jente, Angela Carter. Mora hennes er alkoholiker og mishandler Angela. Noen folk ser tegn til mishandling, men prøver å ignorere det. Dette inkluderer læreren til Angela som tydelig overser blåmerkene på Angelas arm. Mot slutten av filmen ser vi at Angela blir slått til døde av mora i beruset tilstand. Vi er også til stede under begravelsen til Angela. Under hele filmen ser vi at Angela har en venn, men i begravelsen kan det se ut som at dette kun er en ''fantasivenn'' som prøver å hjelpe. I filmen møter vi Angela, hovedpersonen som blir mishandlet av mora men er for redd for å si ifra til noen. ''Fantasivennen'' til Angela prøver å hjelpe henne ved å være en venn, men klarer ikke å hindre mora i å slå Angela til døde. Mora ser vi egentlig veldig lite til, så kan ikke beskrive henne så godt. Læreren til Angela ignorerer tegnene hun ser til mishandling, noe som gjør at handlingen ender i at Angela blir slått til døde. I begynnelsen av filmen er det brukt froskeperspektiv på føttene til Angela. Kameraet er håndholdt og tempoet er tregt. Dette er med på å få fram usikkerheten til jenta idet hun går til skolen og de andre barna bare kikker på henne og går rett forbi henne uten å si noe. Tempoet i klippinga er gjennom hele filmen litt tregt, dette er med på å få fram flere detaljer i handlinga. I resten av musikkvideoen blir det brukt normalperspektiv. Når det gjelder klippinga,  er den kort gjennom hele filmen. Det vises kun korte klipp bortsett fra når vi ser McBride synge.  Det veksler hele tida mellom å se Martina McBride synge og selve handlinga. Gjennom musikkvideoen oppleves sangen på en helt annen måte enn bare via CD eller radio. Man får et større inntrykk av hvor trist og alvorlig tema dette egentlig er.

Kap. 18 - Nye medium og globale perspektiv (2000-...)

1 Når kom de første norske avisene med Internett-utgaver?

  Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i internett-utgaver. I første omgang fikk de nye webavisene lite å si for papiravisene, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene VG og Dagbladet store fall i opplaget 

2 Hvilke medietilbud er spesielt retta mot de største minoritetsgruppene i Norge?

  Satellitt TV gir stor variasjon og mange valgmuligheter, som gjør at man kan velge hva man vil se på, og få tilgang til sendinger som er på ens eget språk. Internett gjør det også mulig å holde kontakt med andre i kulturfellesskapet, fordi det ikke finnes avgrensninger på hva man kan besøke og ikke. Dette gjør at man stort sett til enhver tid kan nå noe av sitt eget, tross geografiske avstander

Kap. 17 - Monopoloppløsning og nye aktører (1980-2000)

1 Hva mener vi med mediepolitikk?
  Mediepolitikk handler om hvem som skal styre medieutviklinga. Om det skal være de i eier media, de som jobber med det, de som bruker det eller politikerne 

2 Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet ble avslutta i 1981?
  Nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnettet, var de første som fikk lov. Flere og flere nærradioer dukket opp, og dette ble populært – og flere organisasjoner og foreninger delte samme frekvensen. Dette skapte en variasjon på programmene, og det skjedde ofte at ulike programmer avløste hverandre

3 Hva mener vi med kommersialisering?
Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg 

4 Hva ligger i begrepet duopol?
Duopol er et marked der det bare finnes to aktører. I kringkastningssammenheng bruker man begrepet om konkurransen mellom to kringkastingssystemer 

5 Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
Eierkonsentrasjon betyr at det var noen eiere som fikk større kontroll over store deler av avismarkedet. Altså langt større kontroll enn de fleste andre

Kap. 16 - Tv i medielandskapet (1960-1980)

1 Når starta NRK med faste tv-sendinger?

I 1960 ble det slutt på prøvesendingene som hadde foregått siden 1954, og norsk fjernsyn ble offisielt åpnet med en høytidelig seremoni

2 Hvordan ble pressa påvirka av tv?

Tv kunne reklamere reklamere og lignende for å få bedre økonom. Dette gjorde at avisene hadde annonser, og det hjalp ikke bare å ha vanlige lesere – de måtte ha lesere som var attraktive for annonsøren. Mange aviser gikk også over til tabloidformat, slik at de skulle bli mer leservennlige, og trykkvaliteten ble økt. De strakk seg til og med så langt at de samarbeida med tv’n med tv-program over kommende programmer. Kjendisjournalistikken ble også startet, noe som trakk lesere

3 Hvilken rolle spilte tv for hvordan offentligheten utvikla seg?

  Tonen i programmene ble gradvis mer uformell enn den tidligere hadde vært, noe som påvirk offentligheten. Folk var ikke særlig kritiske og trodde på det som ble sett på tv. Programmene som ble sendt var ofte politikk-relaterte, noe som forårsaket at noen ble mer opptatt av politikk enn de ville blitt uten påvirkningen fra tv-en

Kap. 15 - Media i krig og fred (1940-1960)

1 Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?

  Vi fikk sensur, og aviser, radio og film ble gjort om til propagandakanaler. Dette gjorde at man ikke kunne stole på det som ble formidlet i media

  Noen følger av dette var at folket opprettet illegale aviser, som i begynnelsen fungerte som meningsorganer som skulle stimulere motstanden mot okkupasjonsmakta

2 Hvilke medium etablerte okkupasjonsmakta?

  Lydfilmavisen ble satt i gang av okkupasjonsmakta. Her proppet man folket fullt av nyhetspropaganda, og etter hvert ble det montert egne høyttaleranlegg i mange byer. Plakater ble også brukt

3 Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstida?

  Filmene hadde amatører i hovedrollene, og alle opptakene skjedde utenfor studio. Det var mange forskjellige filmer som ble produsert, og svært mange av dem var okkupasjonsdramaer og komedier, og det var også noen såkalte husmor-filmer, hvor kjønnsrollemønsteret ble problematisert. Etter hvert fikk man også barnefilmer. De fleste husker nok Ivo Caprino sine kjente barnefilmer, som ble spilt av dukker. Dokumentarfilmer ble også produsert, disse viste alt fra tilbakeblikk på krigen til OL i Oslo

4 Hvilke medium hadde storhetstida si i 1950-årene?

Ukepressen, radio, film og pressen generelt var de største 

Kap. 14 - Mediene mellom krigene (1920-1940)

1 Hva fastsatte kringkastingsloven?

  Kringkastingsloven ble bestemt for at radioen skulle bli et offentlig monopol, og radioen skulle bli regulert gjennom denne loven. Loven ble etablert i 1933, under navnet Norsk Rikskringkasting

2 Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?

  De fleste kom fra utlandet, rundt halvparten fra USA

  Første norske spillefilm het ”Fiskerlivets farer” og var trolig laga i 1906

  I årene som fulgte ble det lagd en håndfull lengre spillefilmer

- Handlinga i disse filmene var laust sammensatt og det filmatiske var lite utvikla 

- Den første norske lydfilmen kom i 1931

- Det ble nå mindre bonderomantikk og mer fokus på samtida 

3 Hva var årsaken til at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstida?

  De fleste avisene var partiaviser, og de var også kjernen i den politiske meningsutvekslinga. Denne meningsutvekslingen var svært viktig for partiene og ble også en sentral del av offentligheten, derfor var de veldig opptatte av å opprettholde dette. Derfor ga de forskjellige partiene politisk støtte til avisene, som antakeligvis reddet halvparten av partiavisene fra nedleggelse

Kap. 11 - Avisene og offentligheten

1 Hva er ytringsfrihet?

  Ytringsfrihet er retten fritt til å gi uttrykk for meninger ompolitikk, religion, moral og andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer

2 Hvem ga ut de første avisene i Norge?

  Norske Intelligenz – Seddeler var startet av bokhandler Samuel Conrad Schwach i Christiania i 1763 som den første avisen her i landet

3Hva ligger i begrepet offentlighet?

  Et område der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskap, med mulighet til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene

Kap. 10 - Mediene før og nå

1 Hva mener vi med teknologisk determinisme?

  Når man ser utviklinga av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet

2 Hva er periodiske publikasjoner?

  Utgivinger som kommer med faste mellomrom: hver måned, uke, dag

3 Når starter norsk mediehistorie?

  Norge fikk sitt første boktrykkeri i 1643

4 Når kom de første avisene?

  De første avisene kom til Norge rundt 1700-tallet, cirka rundt 1763. Men den aller, aller første avisen som kom ut, kom i 1605